Komperativ textanalys melem norsk, svensk å dansk

Texten neden er basered på de norske-, svenske å danske fororden i Nordstedts Skandinviska ordbok

Gron
, rod och blå text indikerer norsk, svensk respektive dansk skriftspråk.
Svart text er e mojlig version av Skandinavisk
standard, e arbetskopie som succesivt ska forbetres å utvidges.

Version 1.0 (vid komentarer opge version)


VEILEDNING TIL ORDBOKA

VÄGLEDNING TILL ORDBOKEN
VEJLEDNING TIL ORDBOGEN


Vegledning til ordboke


Utvalg

Urval

Hvilke ord?


Vilke ord?

I de tre språkene fins det en mengde ord som er identiske og andre der forskjellene er ubetydelige og lette å gjennomskue.
Det finns mängder med ord i de tre språken som är helt identiska eller andra där skillnaderna är obetydliga och lätta att genomskåda.

Der er masser af ord i de tre sprog der er helt identiske og der er andre hvor forskellene er ubetydelige og lete at gennemskue.


De fins maser av ord i de tre språk som er helt identiske å andre der skilnaderne er obetydelige å lete at genemskåde.

Sånne ord har vi ikke tatt med. Vi har istedet konsentrert oss om ord i det moderne allmenne ordforrådet som kan gi forståelsesproblemer skandinaver imellom.
Sådana ord har vi inte tagit med.
Vi har i stället koncentrerat oss på sådana ord i det moderna allmänna ordförrådet som kan vålla problem i der skandinaviska umgänget.
Sådanne ord har vi ikke taget med.
I stedet har vi koncentreret os om de ord i det moderne almindelige ordforråd som kan volde problemer i det skandinaviske samkvem.

Såne ord har vi ike tat med. Vi har i stedet koncentreret os på ord i de moderne almene ordforåd som kan våle forståelseproblem skandinaver emelem.

--------------------------------------------------Men det fins også ord som en pleier å kalle " farlige" eller "lumske".
Det kan vara ord som bara finns i ett av språken. Men det finns också ord som brukar kallas "farliga" eller "lömska".

Det kan være ord der kun eksisterer i ét af sprogene. Men der er også ord som man plejer at kalde "farlige" eller "lumske".

De kan vare ord som bare existerer i e av språkene. Men de fins okså ord som bruker kales "farlige" eler "lomske".

Det dreier seg om ord som fins i alle tre eller i to av språkene og som har en felles betydning, men dessuten enda en betydning i ett eller to av språkene.
Det rör sig om ord som finns i alla tre eller i två av språken och som har en gemensam betydelse men därtill ytterligare en betydelse i ett eller två av språken.
Det drejer sig om ord der findes i alle tre sprog eller i to af dem, og som har en fælles betydning, men derudover en betydning mere i et eller to af sprogene.

De handler om ord som fins i ale tre eler i to av språkene, å som har e feles betydning men okså en betydning mere i e eler to av språkene.

Videre fins det noen ord som har ens utseende (noen av dem har en gang også hatt ens betydning), men ulike betydninger innenfor de tre språkene.
Sedan finns det också ord som ser ut som samma ord (och ibland också historiskt är det) men som har helt olika betydelser i de skilda språken.
Der er også ord der ser ud til at være de samme (og sommetider også er det historisk set), men som har helt forskellig betydning i sprogene.

Videre fins de okså ord som ser ut som same ord (å ibland okså historisk er de) men som har helt olike betydning i de tre språkene.


Oppstilling
Uppställning

Opstilling


Opstilning


Ordene er delt opp i tre separate lister: en dansk med ord som kan være vanskelige for både nordmenn og svensker eller for en av språkgruppene, en norsk liste beregnet for dansker og svensker og en svensk beregnet
for dansker og nordmenn.
Orden har delats upp i tre separata listor: en dansk med ord som kan vara svåra för både norrmän och svenskar eller för någon av språkgrupperna, en norsk lista avsedd för danskar och svenskar samt en svensk avsedd för danskar och norrmän.
Ordene er fordelt på tre separate ordlister: en dansk liste med ord der kan være vanskelige for både nordmænd og svenskere eller for den ene af sproggrupperne; en norsk liste beregnet på danskere og svenskere; og en svensk liste med henblik på danskere og nordmænd.

Ordene er updelede i tre separate ordlister: e dansk med ord som kan vare vanskelige for både normen å svensker eler for e av språkgruperne, e norsk liste for dansker å svensker, å e svensk for dansker å normen.

Hvert oppslag har samme utforming: oppslagsordet på kildespråket, deretter ord som svarer til oppslagsordet eller en forklaring av dette på hvert av de to målspråkene. Dette gjelder selv om det ene målspråket har samme ord som oppslagsordet.
Varje uppslag har samma utformning: uppslagsordet på källspråket, därefter motsvarighet eller förklaring på varje målspråk för sig. Detta gäller även om det ena målspråket har samma ord som uppslagsordet.
Alle artikler er udformet på samme måde: Opslagsordet er på udgangssproget, og derefter kommer en oversættelse eller forklaring på hvert målsprog for sig. Dette gælder også i de tilfælde hvor det ene målsprog anvender samme ord som opslagsordet.

Ale upslag har same utformning: opslagsorde er på utgangspråke, derefter ord som sverer til opslagorde eler e forklaring av de på varje målspråk for sig. De geler okså om e målspråk har same ord som oplsagsorde.


Opplysninger om oppslagsordet
Uppgifter om uppslagsordet

Oplysninger om opslagsordet


Oplysninger om opslagsorde

Vanligvis blir det ikke gitt noen opplysninger om oppslagsordets ordklasse, bøyning, uttale eller konstruksjonsmuligheter.
l allmänhet ges inga upplysningar om uppslagsordets ordklass, ---- böjning, eller konstruktionsmöjligheter.

I almindelighed gives der ingen oplysninger om opslagsordets ordklasse, udtale, bøjning eller forbindelsesmuligheder.


I almenhet ges inge oplysninger om oplsagsordes ordklass, uttal, bojning eler konstruktionsmojligheter.

Når bøyningsformer noen gange blir oppgitt, er det fordi disse formene i seg selv kan være vanskelige at kene igjen.
När böjningsformer någon gång ges är det för att dessa former i sig kan vara svåra att känna igen.
Når bøjningsformer i nogle tilfælde anføres, er det fordi de pågældende former i sig selv kan være vanskelige at identificere.


Når bojningsformer nåen gang anfores, er de for at de former i sig kan vare vanskelige at kene igen.


Forklaringer
Förklaringar

Forklaringer


Forklaringer

De forklaringer vi gir om oppslagsordenes betydninger så kortfattede og enkle som mulig. Vi etterstreber ingen fullstendighet; svært uvanlige og alderdommelige betydninger utelates.
De förklaringar vi ger om uppslagsordens betydelse är så kortfattade och enkla som möjligt. Vi eftersträvar ingen fullständighet: mycket ovanliga och ålderdomliga betydelser utelämnas.
De forklaringer vi giver om betydningen af opslagsordene er så kortfattede og enkle som muligt. Vi stræber ikke efter fuldstændighed: meget usædvanlige og gammeldags betydninger er udeladt.


De forklaringer vi ger om opslagsordens betydninger er så kortfatede å enkle som mojlig. Vi strever ike efter fulstendighet: myke ovanlige å ålderdomlige betydninger utelemnes.

Heller enn å gi en rekke synonymer
som forklaring, gir vi ett eneste ord som skal dekke betydningsinnholdet sa bredt som mulig.
Hellre än att ge en rad av synonymer som förklaring, ger vi ett enda ord som skall täcka betydelseinnehållet så brett som möjligt.

Frem for at give en række synonymer som forklaring nøjes vi med et enkelr ord der dækker betydningsindholder så bredt som muligt.


I stedet for at ge e reke synoymer som forklaring ger vi e ord som skal teke betydningsinehålet så bret som mojlig.

Ettersom vi tenker oss at brukeren har sammenhænget noenlunde på det rene når han slår opp et ord, mener vi at man sjelden behøver å presisere det ordet som anvendes i forklaringen selv om det er flertydig.
Eftersom vi tänker oss att användaren har sammanhanget något så när klart när han slår upp ett ord, menar vi att man sällan behöver precisera det ord som används i förklaringen, även om det är flertydigt.

I det vi forestiller os at brugeren er nogenlunde klar over sammenhængen når han slår et ord op, mener vi at det sjældent er nødvendigt at præcisere det ord der bruges til forklaring, selvom det er flertydigt.


Eftersom vi tenker os at brukeren har samenhange nåelunde klar når han slår e ord op, mener vi at de selen er nodvendig at precisere det ord som brukes til forklaringen, even om de er flertydig.


Ulikheter mellom de skandinaviske språkene
Olikheter mellan de skandinaviska språken

Forskelle mellem de skandinaviske sprog


Olikheter melem de skandinaviske språk

I nedenstående skjema gir vi eksempler på visse typiske ulikheter mellom de skandinaviske språkenes skriftbilder. Det skal underst rekes at denne framstillingen er meget kortfattet og generell.
I nedanstående tabell ger vi exempel på vissa typiska olikheter i skriftbilden mellan de skandinaviska språken. Det måste betonas att det är mycket kortfattat och generellt.

I oversigten nedenfor giver vi eksempler på typiske forskelle i det skandinaviske skriftbillede. Det skal understreges at fremstillingen er meget kortfattet og generel.

I oversikten nedenfor ger vi exempler på vise typiske olikheter i skriftbild melem de skandinaviske språk.


Noen lumske ord
Några lömska ord

Nogle lumske ord


Nåe lomske ord

Det fins ord som kan være lumske i samkvem mellom nordboere. Det er de såkalte "falske venner", dvs. ord som ser ut som eller minner om ord i ens eget språk, men som faktisk betyr noe annet.
Der finns ord som kan vara, lömska i det nordiska umgänget. Det gäller ord som ser ut som eller påminner om ett ord i det egna språket men som har en annan betydelse.

Der er ord der kan være lumske i det nordiske samkvem. Det er de såkaldte "falske venner", dvs. ord der ser ud som eller minder meget om ord i ens eget sprog, men som faktisk betyder noget andet.


De fins ord som kan vare lomske i de nordiske samkvem. De er de såkalte "falske vener", dvs ord som ser ut som eler miner om ord i ens ege språk, men som faktisk betyder nåe ane.

Det fins også ord som i det enkelte språk har flere betydninger; der det bare er problemer med den ene betydningen.
Det finns också ord som har flera betydelser, vara bara en ställer till med problem.

Der er også ord som i det enkelte sprog har flere betydninger, hvoraf kun den ene volder problemer.


De fins okså ord som har flere betydelser, vorav bare e våler problemer.

Skapende af skandinavisk standard, version 1.0, del 1

Hur skaper man e gemensam skandinavisk skriftspråk?

KAN man overhuvudtaget kombinere de skandinaviske språke?

Ren lingvistisk så er danske-, svenske- å norske dialekter variante av same språk. Av politiske å nationele grunde så har historisk de standardiserede skriftspråken desvere folgt olike veger.

Skandinavisk standard er e skriftspråk baseret på de gemensame ordforåd å gramatik i riksskriftspråke; dansk, svensk å norsk (bokmål å nynorsk).

Gramatike å syntaxe er forenkled å mer regelbunden. Månge svårigheter som studenter av fremende språk bruker kempe med er eliminerede: kasusformer å genussystem hos substantive saknes; plural bildes regelbundet; adjektive er uten endelser; personbojning hos verb saknes. Kasus å genus hos pronomen fins dok.

Målsetninge er at e någorlunde språklig bilded skandinav kan vel folje e teknisk eler vetenskaplig tekst inom si område på skandinavisk standard uten serskilde forstudier. At aktiv tilegne sej skriftspråke går åkså fort, even om de aldrig har hort tales om de. Meningen er at e taler av e skandinavisk språk direkt ska kune lesa å forstå skandinavisk standard, å kune skriva skandinavisk standard inom e par dage.

Skandinavisk standard er på nuvarende tidspunkt ike menat at vare i si slutgiltlige form eler designet enbart a e individ, men er menat at vare e kolektiv arbete av ale intresenter enligt e del grundlegende principer och regler.


Principer

  • Ekonomiprincipen ineber at man benyter de ord å gramatisk som er kortest om de finns to eler flere alternativ man er medveten om
  • Klarhetsprincipen ineber at man så långt det er mojligt bruker ord å gramatik som er almenskandinavisk
  • Blandningsprincipen ineber at man med fordel kan blande ord å even gramatik frå svensk, dansk å norsk rikskriftspråk i same text

I realitete kan de bli e del motsatsforhål melen principerne. Tide å de enkelte bruker får utvise hur de benytes i realite å på sikt. De ineber i begynelsen forskel melen e forfater med dansk, svensk å norsk bakgrund men even melen olike dialektområde, arbets-, å social bakgrund. Huvedsake at ale med e skandinavisk bakgrund enkel ska kune borje at anvende de i praxis.


Ordforåd


Ordforåde grunder sej på de skandinaviske skriftspråk på olike nivåer:

  • Automatisk skandinavisk standardord. Om e ord forekomer (med obetydlige ortografiske skilnader) i ale de fyre skriftspråk med same betydelse, er de per definition e skandinavisk standardord

  • Eventuel skandinavisk standardord. Om e ord forekomer i tre av språke, er de e skandinavisk standardord under forutsetning at man kan fine de i ale tre, de danske-, svenske- å norske, områdene

  • Ike rekomenderede skandinaviske ord. Om e ord forekomer i enbart to språk, ska man prove sej på e anet ord om mulig

Stavninge normaliseres siden, vilket ineber at man går tilbake til e gemensam prototyp, ur vilken de olike formerne har utveklats. Ofte hamner man då ret tet på de form som orde hade i fornnordisk, men uten grammatiske endelser eler dubelsetning af konsonanter.


Stavning å ortografi

Boksteverne er fra de romanske alfabet plus "å" som fins i hela de skandinaviske språkområde. Svenske "ä" å "ö" samt dansk-norske "æ" å "ø" undviks på de her stadium for at ike ortografiskt se svensk eler dansk/norsk ut, å dermed forfordele nåe land på forhand.

Ortografi handler om stavning, interpunktion, bruke a versaler å gemener, avstavning å serskrivning. Ortografi kan oftest direkt oversetes med skriftspråk, å ike selen med stavning. I de her forbindelse kan man åkså med orde avse relationen, "samspelsparadign", melan e språks grafem (skrivteken) å des fonem ("språkljudsenhedter"), trykaccenter å tonaccenter med mere.

Bland fonografiske (ljudbaserede) skriftspråk taler man om "djupe" och "grunde" ortografier. De senare har e hog grad a direkte å regelbundne relationer melan bokstav å fonem på så set at e bokstav tenderer at altid representere same ljud å at e ljud i princip altid skrivs med same bokstav. Grunde ortografier er bland andre spansk å finsk. Djupe ortografier er de motsate. I de kan e bokstav ofte representere flere olike ljud, ofte beroende på omgivning å likaså kan e vist ljud ofte staves på månge olike set.

Man måste ofte ha e hog grad a medvetenhet om hur boksteverna indirekt påverker andre bokstevers ljud. De kan altså råde e temligen regelbunde förhållande melan skriftbild å ljudbild men de er ike like direkt som hos de grunde ortografierna uten liger på e "djupare" nivå. For de fleste er emelertid grunde ortografier letare at avkode, åtminstone til e borjen. Exempel på djupe ortografier er engelsk å fransk. Svensk liger på e medelnivå. Vid jemforelse med syskonspråghens ortografier liger svensk djupare en norsk men grundare en dansk. Djupe ortografier avspegler ofte et eldre talspråk.

Skandinavisk standard torde lige på en djupere nivå en ale de andre de lokala skandinaviske språkvarianterna om man jemfor varje nationel skrift-/talspråk var for sig men grundere generel på tvers i de hele skandinaviske språkområde.

Grunde ortografier (altså sådane som återspegler de moderne språke) kan vara overvegende fonetiskt eler overvegende fonologisk baserede. De betyder at boksteverne motsvarar antingen utalet (alofonerna) eler ljudstrukturen (fonemen). Någre i de avseende renodlade ortografier existerer knapest.


Substantiv

Store bokstever
Reglerne foljer de felesregler man kan fine i standard svensk, dansk å norsk d.v.s. ike stor boghstav på substantiv.

Singular å plural
Formerne foljer de former de har i respektive nationel skriftspråk. De ineber at man teoretisk kan ha up til fyre variantformer. I realitete blir det dok oftest enbart en form t.ex. man-men, stol-stoler, hus-hus, veg-veger etc.

Kasus
Substantiv endres ike med kasus.
Indirekt objekt/dativ
Utryks altid med "til".

Egendeform/genetiv
Utryks genom endelse -s.


Adjektiv

For adjektiven fins de to typer af bojning, komperation å kongruensbojning.

Ordfoljd
Placeres fore substantive t.ex. "e stark man" (a strong man).

Komperation
positiv, komperativ, superlativ
-, -ere, -est/-, -ere, -est (-, -are, -ast)/-, -ere, -ast -> vit, vitere, vitest (white)
-, -re, -st/-, -re, -st (-, -re, -st)/-, -re, -st -> ung, yngere, yngest (young)
-, -ere, -st/-, -ere, -st (-, -are, -ast)/-, -are, -ast -> farlig, farligere, farligest (dangerous)

D.v.s ale former er: -, -ere, -est i skandinavisk standardskrift.

Kongruensbojning
en/ei(n) -, - (-)/- -> e gul man
et(t)/eit -t, -t (-t)/ -t -> e gul hus
tre -e, -e (-e), -a -> tre gule men, tre gule hus

Adverb
Bildes typisk med endelse "-het" till adjektivet t.ex. "god-godhet" (kind-kindness) eler er oregelbundet t.ex. "stark-styrke" (strong-strength).


Pronomen

da/no(nn)/sv -> sk (dansk/norsk(nynorsk)/svensk ->skandinavisk standard)

Subjektpronomen


s1. jeg/jeg (eg)/jag -> jag
s2. du, De/du (du)/du, ni -> du
s3.
han/han (han)/han -> han
hun/hun (ho)/hon -> hon
den/den (den)/den -> de
det/det (det/det -> de
p1. vi/vi (vi, me)/vi -> vi
p2. I, De/dere (de)/ni -> ni, dere
p3. de/de (dei)/de -> de

Genitivformer af personlige pronomen

s1. min/min (min)/min -> mi
s2. din, Deres/din (din)/din,er -> di
s3. hans/hans (hans)/hans/hans -> hans
hendes/hennes (hennar)/hennes ->henes
dens, dets/dets (-)/dess -> des
p1. vor(es)/vår (vår)/vår -> vår
p2. jeres, Deres/deres (deira)/deras -> deres, er
p3. sin/sin (sin)/sin -> si

Objektformer af personlige pronomen
s1. mig/meg (meg)/mig -> meg
s2. dig, Dem/deg (deg)/dig, er -> deg
s3. ham/ham, han (han)/honom -> ham, han
hende/henne (ho)/henne ->hene
den/den (den)/den -> de
det/det (det)/det -> de
p1. os/oss (oss)/oss -> os
p2. jer, Dem/dere (dykk)/er -> er
p3. dem/dem (dei)/dem -> dem

Demonstrative å komparative pronomen
denne/denne (denne)/denne -> dene
den her/- (-)/den här -> anvendes ike!
den der/- (-)/den där -> anvendes ike!
sådan, slig/slik (slik)/sådan -> sådan
sådan her/- (-)/slik -> anvendes ike!
sikken/- (-)/- -> anvendes ike!
ligeså(dan)/likedan (likedan)/likadan -> likedan

Selektive å totale pronomen
anden/annen (annan)/annan -> anen
den sidste/den siste (den siste)/den siste -> de siste
den forrige/den forrige (den førre)/den förre -> de forre
følgende/følgende (følgande)/följande -> folgende
alle/alle (alle)/alla -> ale
alle sammen/alle sammen (alle saman)/allesamman -> alesamen
-/- (-)/allihop -> anvendes ike!
al/alting/allting (allting)/allting -> alting
begge/begge (båe)/bägge, båda -> bege, både
enhver/enhver (kvar og ein)/var och en -> var å e
hel/hel (heil)/hel -> hel
hver (og en)/hver (kvar)/varje -> ver, varje
hver eneste/hver eneste (kvar og ein)/varenda -> var å e, vereneste
hver enkel/- (-)/en -> anvendes ike!
ingen/ingen (ingen)/ingen -> ingen
ingenting/ingenting (ingenting)/ingenting -> ingenting
-/- (-)/ingendera -> anvendes ike!
samtlige/samtlige (-)/samtliga -> samtlige
øvrige/øvrige (hine)/övriga -> ovrige

Indefinite pronomen
man/man, en (ein)/man -> man
mange/mange (mange)/många -> mange, månge
nogen/noen (nokon)/någon -> nåe
nogen/noen (nokre)/några -> nåe
nogle/- (-)/- ->
anvendes ike!

Relative pronomen
som/som (som)/som
-> som
der/- (-)/-
-> anvendes ike!
hvilken/hvilken (kva for ein)/vilken
-> vilken
hvem/- (-)/- -> anvendes ike!
hvad/hva (kva)/vad, vilket
-> vad
noget som/noe som (noko som)/något som
-> nåe som

Intoregative pronomen

hvem/hvem (kven)/vem -
> vem
hvilken/hvilken (kva for ein)/vilken
-> vilken
-/- (-)/vilkendera -> anvendes ike!
hvad/hva (kva)/vad ->
vad
hvordan/hvordan (korleis)/hur -> hur, vordan, hurudan
hvornår/når (når)/när -> når
hvor/hvor (kvar)/var -> var
hvorhen/hvorhen (-)/vart -> varhen
hvorfor/hvorfor (kvifor)/varför -> varfor


Formord


Artiklar, prepositioner, konjugationer, subjunktioner å hjelpverb.

Bestemd å obestemd artikel
Artikel sets fore de substantiv (de man "the man").

Orde for bestemd artikel er de i ale fal (neutrum å reale...) å tal (singular å plural). Ex "the man" blir "de man" eler efterstels "mane".

en/en, ei (ein, ei)/en -> e
et/et (eit)/ett -> e

Orde for obestemd artikel er "a" i ale fal (enbart singular).

den/den (den)/den -> de
det/det (deit)/det -> de
de/de (dei)/de -> de

Prepositioner
ad/åt (åt)/åt -> åt
af/av (av)/av -> a
efter/etter (etter)/efter -> efter
for/for (for)/för -> for
fra/fra (frå)/från -> frå
i/i (i)/i -> i
med/med (med)/med -> med
over/over (over)/över -> over
til/til (til)/till -> til
under/under (under)/under -> under

Enkle prepositioner
bagved/bakom (attom)/bakom -> bakom
foran/foran (framfor)/före, framför -> framfor
før/før (føre)/före (innan) -> fore
hos/hos (hos, hjå)/hos -> hos
ifølge/ifølge (ifølge)/enligt -> ifolge
indeni/innen (innan)/inom -> ineni, inom
indenfor/- (-)/innanför -> inenfor
(i)mod/mot (mot)/(e)mot -> mot
langs, ad/langs (langsmed)/längsmed -> lengsmed
nedefter/utfor (utfor)/utför -> utfor
om, omkring/om (om)/om, omkring -> om
på/på (på)/på -> på
ud af/ut av (or, ut av)/ur -> ut av, ur
uden/uten (utan)/utan -> uten
udenfor/utenfor (utanfør)/utanför -> utenfor

Flerordsprepositioner
for... siden/for...siden (for...sidan)/för... sedan -> for...siden
i og med/i og med (i og med)/i och med -> i å med
i steden for/i steden for (i steden for)/i stället för -> i steden for, i stelet for
for...skyld/for...skyld (for...skyld)/för...skull -> for...skul, for...skyld, for...vegnar
angående/angående (som gjeld)/beträffande -> angående
afhengig af/avhengig av (anhengig av)/beroende på -> avhengig av
i mangel af/i mangel på (i mangel på)/i brist på -> i mangel på
i overensstemmelse med (da/no) (som stemmer med)/i enlighet med -> i overensstemelse med
uafhængig af/uavhengig (uavhengig av)/oberoende av -> oavhengig av

Konjunktioner
og/og (og)/och -> å
samt/-(-)/samt -> samt
men/men (men)/men -> men
skønt/- (-)/fast
eller/eller (eller)/eller -> eler
thi/- (-)/ty -> anvendes ike!

Slut del 1...