Skapende af skandinavisk standard, version 1.0, del 1

Hur skaper man e gemensam skandinavisk skriftspråk?

KAN man overhuvudtaget kombinere de skandinaviske språke?

Ren lingvistisk så er danske-, svenske- å norske dialekter variante av same språk. Av politiske å nationele grunde så har historisk de standardiserede skriftspråken desvere folgt olike veger.

Skandinavisk standard er e skriftspråk baseret på de gemensame ordforåd å gramatik i riksskriftspråke; dansk, svensk å norsk (bokmål å nynorsk).

Gramatike å syntaxe er forenkled å mer regelbunden. Månge svårigheter som studenter av fremende språk bruker kempe med er eliminerede: kasusformer å genussystem hos substantive saknes; plural bildes regelbundet; adjektive er uten endelser; personbojning hos verb saknes. Kasus å genus hos pronomen fins dok.

Målsetninge er at e någorlunde språklig bilded skandinav kan vel folje e teknisk eler vetenskaplig tekst inom si område på skandinavisk standard uten serskilde forstudier. At aktiv tilegne sej skriftspråke går åkså fort, even om de aldrig har hort tales om de. Meningen er at e taler av e skandinavisk språk direkt ska kune lesa å forstå skandinavisk standard, å kune skriva skandinavisk standard inom e par dage.

Skandinavisk standard er på nuvarende tidspunkt ike menat at vare i si slutgiltlige form eler designet enbart a e individ, men er menat at vare e kolektiv arbete av ale intresenter enligt e del grundlegende principer och regler.


Principer

  • Ekonomiprincipen ineber at man benyter de ord å gramatisk som er kortest om de finns to eler flere alternativ man er medveten om
  • Klarhetsprincipen ineber at man så långt det er mojligt bruker ord å gramatik som er almenskandinavisk
  • Blandningsprincipen ineber at man med fordel kan blande ord å even gramatik frå svensk, dansk å norsk rikskriftspråk i same text

I realitete kan de bli e del motsatsforhål melen principerne. Tide å de enkelte bruker får utvise hur de benytes i realite å på sikt. De ineber i begynelsen forskel melen e forfater med dansk, svensk å norsk bakgrund men even melen olike dialektområde, arbets-, å social bakgrund. Huvedsake at ale med e skandinavisk bakgrund enkel ska kune borje at anvende de i praxis.


Ordforåd


Ordforåde grunder sej på de skandinaviske skriftspråk på olike nivåer:

  • Automatisk skandinavisk standardord. Om e ord forekomer (med obetydlige ortografiske skilnader) i ale de fyre skriftspråk med same betydelse, er de per definition e skandinavisk standardord

  • Eventuel skandinavisk standardord. Om e ord forekomer i tre av språke, er de e skandinavisk standardord under forutsetning at man kan fine de i ale tre, de danske-, svenske- å norske, områdene

  • Ike rekomenderede skandinaviske ord. Om e ord forekomer i enbart to språk, ska man prove sej på e anet ord om mulig

Stavninge normaliseres siden, vilket ineber at man går tilbake til e gemensam prototyp, ur vilken de olike formerne har utveklats. Ofte hamner man då ret tet på de form som orde hade i fornnordisk, men uten grammatiske endelser eler dubelsetning af konsonanter.


Stavning å ortografi

Boksteverne er fra de romanske alfabet plus "å" som fins i hela de skandinaviske språkområde. Svenske "ä" å "ö" samt dansk-norske "æ" å "ø" undviks på de her stadium for at ike ortografiskt se svensk eler dansk/norsk ut, å dermed forfordele nåe land på forhand.

Ortografi handler om stavning, interpunktion, bruke a versaler å gemener, avstavning å serskrivning. Ortografi kan oftest direkt oversetes med skriftspråk, å ike selen med stavning. I de her forbindelse kan man åkså med orde avse relationen, "samspelsparadign", melan e språks grafem (skrivteken) å des fonem ("språkljudsenhedter"), trykaccenter å tonaccenter med mere.

Bland fonografiske (ljudbaserede) skriftspråk taler man om "djupe" och "grunde" ortografier. De senare har e hog grad a direkte å regelbundne relationer melan bokstav å fonem på så set at e bokstav tenderer at altid representere same ljud å at e ljud i princip altid skrivs med same bokstav. Grunde ortografier er bland andre spansk å finsk. Djupe ortografier er de motsate. I de kan e bokstav ofte representere flere olike ljud, ofte beroende på omgivning å likaså kan e vist ljud ofte staves på månge olike set.

Man måste ofte ha e hog grad a medvetenhet om hur boksteverna indirekt påverker andre bokstevers ljud. De kan altså råde e temligen regelbunde förhållande melan skriftbild å ljudbild men de er ike like direkt som hos de grunde ortografierna uten liger på e "djupare" nivå. For de fleste er emelertid grunde ortografier letare at avkode, åtminstone til e borjen. Exempel på djupe ortografier er engelsk å fransk. Svensk liger på e medelnivå. Vid jemforelse med syskonspråghens ortografier liger svensk djupare en norsk men grundare en dansk. Djupe ortografier avspegler ofte et eldre talspråk.

Skandinavisk standard torde lige på en djupere nivå en ale de andre de lokala skandinaviske språkvarianterna om man jemfor varje nationel skrift-/talspråk var for sig men grundere generel på tvers i de hele skandinaviske språkområde.

Grunde ortografier (altså sådane som återspegler de moderne språke) kan vara overvegende fonetiskt eler overvegende fonologisk baserede. De betyder at boksteverne motsvarar antingen utalet (alofonerna) eler ljudstrukturen (fonemen). Någre i de avseende renodlade ortografier existerer knapest.


Substantiv

Store bokstever
Reglerne foljer de felesregler man kan fine i standard svensk, dansk å norsk d.v.s. ike stor boghstav på substantiv.

Singular å plural
Formerne foljer de former de har i respektive nationel skriftspråk. De ineber at man teoretisk kan ha up til fyre variantformer. I realitete blir det dok oftest enbart en form t.ex. man-men, stol-stoler, hus-hus, veg-veger etc.

Kasus
Substantiv endres ike med kasus.
Indirekt objekt/dativ
Utryks altid med "til".

Egendeform/genetiv
Utryks genom endelse -s.


Adjektiv

For adjektiven fins de to typer af bojning, komperation å kongruensbojning.

Ordfoljd
Placeres fore substantive t.ex. "e stark man" (a strong man).

Komperation
positiv, komperativ, superlativ
-, -ere, -est/-, -ere, -est (-, -are, -ast)/-, -ere, -ast -> vit, vitere, vitest (white)
-, -re, -st/-, -re, -st (-, -re, -st)/-, -re, -st -> ung, yngere, yngest (young)
-, -ere, -st/-, -ere, -st (-, -are, -ast)/-, -are, -ast -> farlig, farligere, farligest (dangerous)

D.v.s ale former er: -, -ere, -est i skandinavisk standardskrift.

Kongruensbojning
en/ei(n) -, - (-)/- -> e gul man
et(t)/eit -t, -t (-t)/ -t -> e gul hus
tre -e, -e (-e), -a -> tre gule men, tre gule hus

Adverb
Bildes typisk med endelse "-het" till adjektivet t.ex. "god-godhet" (kind-kindness) eler er oregelbundet t.ex. "stark-styrke" (strong-strength).


Pronomen

da/no(nn)/sv -> sk (dansk/norsk(nynorsk)/svensk ->skandinavisk standard)

Subjektpronomen


s1. jeg/jeg (eg)/jag -> jag
s2. du, De/du (du)/du, ni -> du
s3.
han/han (han)/han -> han
hun/hun (ho)/hon -> hon
den/den (den)/den -> de
det/det (det/det -> de
p1. vi/vi (vi, me)/vi -> vi
p2. I, De/dere (de)/ni -> ni, dere
p3. de/de (dei)/de -> de

Genitivformer af personlige pronomen

s1. min/min (min)/min -> mi
s2. din, Deres/din (din)/din,er -> di
s3. hans/hans (hans)/hans/hans -> hans
hendes/hennes (hennar)/hennes ->henes
dens, dets/dets (-)/dess -> des
p1. vor(es)/vår (vår)/vår -> vår
p2. jeres, Deres/deres (deira)/deras -> deres, er
p3. sin/sin (sin)/sin -> si

Objektformer af personlige pronomen
s1. mig/meg (meg)/mig -> meg
s2. dig, Dem/deg (deg)/dig, er -> deg
s3. ham/ham, han (han)/honom -> ham, han
hende/henne (ho)/henne ->hene
den/den (den)/den -> de
det/det (det)/det -> de
p1. os/oss (oss)/oss -> os
p2. jer, Dem/dere (dykk)/er -> er
p3. dem/dem (dei)/dem -> dem

Demonstrative å komparative pronomen
denne/denne (denne)/denne -> dene
den her/- (-)/den här -> anvendes ike!
den der/- (-)/den där -> anvendes ike!
sådan, slig/slik (slik)/sådan -> sådan
sådan her/- (-)/slik -> anvendes ike!
sikken/- (-)/- -> anvendes ike!
ligeså(dan)/likedan (likedan)/likadan -> likedan

Selektive å totale pronomen
anden/annen (annan)/annan -> anen
den sidste/den siste (den siste)/den siste -> de siste
den forrige/den forrige (den førre)/den förre -> de forre
følgende/følgende (følgande)/följande -> folgende
alle/alle (alle)/alla -> ale
alle sammen/alle sammen (alle saman)/allesamman -> alesamen
-/- (-)/allihop -> anvendes ike!
al/alting/allting (allting)/allting -> alting
begge/begge (båe)/bägge, båda -> bege, både
enhver/enhver (kvar og ein)/var och en -> var å e
hel/hel (heil)/hel -> hel
hver (og en)/hver (kvar)/varje -> ver, varje
hver eneste/hver eneste (kvar og ein)/varenda -> var å e, vereneste
hver enkel/- (-)/en -> anvendes ike!
ingen/ingen (ingen)/ingen -> ingen
ingenting/ingenting (ingenting)/ingenting -> ingenting
-/- (-)/ingendera -> anvendes ike!
samtlige/samtlige (-)/samtliga -> samtlige
øvrige/øvrige (hine)/övriga -> ovrige

Indefinite pronomen
man/man, en (ein)/man -> man
mange/mange (mange)/många -> mange, månge
nogen/noen (nokon)/någon -> nåe
nogen/noen (nokre)/några -> nåe
nogle/- (-)/- ->
anvendes ike!

Relative pronomen
som/som (som)/som
-> som
der/- (-)/-
-> anvendes ike!
hvilken/hvilken (kva for ein)/vilken
-> vilken
hvem/- (-)/- -> anvendes ike!
hvad/hva (kva)/vad, vilket
-> vad
noget som/noe som (noko som)/något som
-> nåe som

Intoregative pronomen

hvem/hvem (kven)/vem -
> vem
hvilken/hvilken (kva for ein)/vilken
-> vilken
-/- (-)/vilkendera -> anvendes ike!
hvad/hva (kva)/vad ->
vad
hvordan/hvordan (korleis)/hur -> hur, vordan, hurudan
hvornår/når (når)/när -> når
hvor/hvor (kvar)/var -> var
hvorhen/hvorhen (-)/vart -> varhen
hvorfor/hvorfor (kvifor)/varför -> varfor


Formord


Artiklar, prepositioner, konjugationer, subjunktioner å hjelpverb.

Bestemd å obestemd artikel
Artikel sets fore de substantiv (de man "the man").

Orde for bestemd artikel er de i ale fal (neutrum å reale...) å tal (singular å plural). Ex "the man" blir "de man" eler efterstels "mane".

en/en, ei (ein, ei)/en -> e
et/et (eit)/ett -> e

Orde for obestemd artikel er "a" i ale fal (enbart singular).

den/den (den)/den -> de
det/det (deit)/det -> de
de/de (dei)/de -> de

Prepositioner
ad/åt (åt)/åt -> åt
af/av (av)/av -> a
efter/etter (etter)/efter -> efter
for/for (for)/för -> for
fra/fra (frå)/från -> frå
i/i (i)/i -> i
med/med (med)/med -> med
over/over (over)/över -> over
til/til (til)/till -> til
under/under (under)/under -> under

Enkle prepositioner
bagved/bakom (attom)/bakom -> bakom
foran/foran (framfor)/före, framför -> framfor
før/før (føre)/före (innan) -> fore
hos/hos (hos, hjå)/hos -> hos
ifølge/ifølge (ifølge)/enligt -> ifolge
indeni/innen (innan)/inom -> ineni, inom
indenfor/- (-)/innanför -> inenfor
(i)mod/mot (mot)/(e)mot -> mot
langs, ad/langs (langsmed)/längsmed -> lengsmed
nedefter/utfor (utfor)/utför -> utfor
om, omkring/om (om)/om, omkring -> om
på/på (på)/på -> på
ud af/ut av (or, ut av)/ur -> ut av, ur
uden/uten (utan)/utan -> uten
udenfor/utenfor (utanfør)/utanför -> utenfor

Flerordsprepositioner
for... siden/for...siden (for...sidan)/för... sedan -> for...siden
i og med/i og med (i og med)/i och med -> i å med
i steden for/i steden for (i steden for)/i stället för -> i steden for, i stelet for
for...skyld/for...skyld (for...skyld)/för...skull -> for...skul, for...skyld, for...vegnar
angående/angående (som gjeld)/beträffande -> angående
afhengig af/avhengig av (anhengig av)/beroende på -> avhengig av
i mangel af/i mangel på (i mangel på)/i brist på -> i mangel på
i overensstemmelse med (da/no) (som stemmer med)/i enlighet med -> i overensstemelse med
uafhængig af/uavhengig (uavhengig av)/oberoende av -> oavhengig av

Konjunktioner
og/og (og)/och -> å
samt/-(-)/samt -> samt
men/men (men)/men -> men
skønt/- (-)/fast
eller/eller (eller)/eller -> eler
thi/- (-)/ty -> anvendes ike!

Slut del 1...