Inledning

Hur skaper man e gemensam skandinavisk skriftspråk?

KAN man overhuvudtaget kombinere de skandinaviske språke?

Ren lingvistisk så er danske-, svenske- å norske dialekter variante av same språk. Av politiske å nationele grunde så har historisk de standardiserede skriftspråken desvere folgt olike veger.

Skandinavisk standard er e skriftspråk baseret på de gemensame ordforåd å gramatik i riksskriftspråke; dansk, svensk å norsk (bokmål å nynorsk).

Gramatike å syntaxe er forenkled å mer regelbunden. Månge svårigheter som studenter av fremende språk bruker kempe med er eliminerede: kasusformer å genussystem hos substantive saknes; plural bildes regelbundet; adjektive er uten endelser; personbojning hos verb saknes. Kasus å genus hos pronomen fins dok.

Målsetninge er at e någorlunde språklig bilded skandinav kan vel folje e teknisk eler vetenskaplig tekst inom si område på skandinavisk standard uten serskilde forstudier. At aktiv tilegne sej skriftspråke går åkså fort, even om de aldrig har hort tales om de. Meningen er at e taler av e skandinavisk språk direkt ska kune lesa å forstå skandinavisk standard, å kune skriva skandinavisk standard inom e par dage.

Skandinavisk standard er på nuvarende tidspunkt ike menat at vare i si slutgiltlige form eler designet enbart a e individ, men er menat at vare e kolektiv arbete av ale intresenter enligt e del grundlegende principer och regler.


Principer

  • Ekonomiprincipen ineber at man benyter de ord å gramatisk som er kortest om de finns to eler flere alternativ man er medveten om
  • Klarhetsprincipen ineber at man så långt det er mojligt bruker ord å gramatik som er almenskandinavisk
  • Blandningsprincipen ineber at man med fordel kan blande ord å even gramatik frå svensk, dansk å norsk rikskriftspråk i same text

I realitete kan de bli e del motsatsforhål melen principerne. Tide å de enkelte bruker får utvise hur de benytes i realite å på sikt. De ineber i begynelsen forskel melen e forfater med dansk, svensk å norsk bakgrund men even melen olike dialektområde, arbets-, å social bakgrund. Huvedsake at ale med e skandinavisk bakgrund enkel ska kune borje at anvende de i praxis.


Ordforåd

Ordforåde grunder sej på de skandinaviske skriftspråk på olike nivåer:
  • Automatisk skandinavisk standardord. Om e ord forekomer (med obetydlige ortografiske skilnader) i ale de fyre skriftspråk med same betydelse, er de per definition e skandinavisk standardord
  • Eventuel skandinavisk standardord. Om e ord forekomer i tre av språke, er de e skandinavisk standardord under forutsetning at man kan fine de i ale tre, de danske-, svenske- å norske, områdene
  • Ike rekomenderede skandinaviske ord. Om e ord forekomer i enbart to språk, ska man prove sej på e anet ord om mulig

Stavninge normaliseres siden, vilket ineber at man går tilbake til e gemensam prototyp, ur vilken de olike formerne har utveklats. Ofte hamner man då ret tet på de form som orde hade i fornnordisk, men uten grammatiske endelser eler dubelsetning af konsonanter.



De skandinaviske språghs stelning

De skandinaviske språghområde

Anvisninger

Utal