Komperativ textanalys melem norsk, svensk å dansk

Texten neden er basered på de norske-, svenske å danske fororden i Nordstedts Skandinviska ordbok

Gron
, rod och blå text indikerer norsk, svensk respektive dansk skriftspråk.
Svart text er e mojlig version av Skandinavisk
standard, e arbetskopie som succesivt ska forbetres å utvidges.

Version 1.0 (vid komentarer opge version)


VEILEDNING TIL ORDBOKA

VÄGLEDNING TILL ORDBOKEN
VEJLEDNING TIL ORDBOGEN


Vegledning til ordboke


Utvalg

Urval

Hvilke ord?


Vilke ord?

I de tre språkene fins det en mengde ord som er identiske og andre der forskjellene er ubetydelige og lette å gjennomskue.
Det finns mängder med ord i de tre språken som är helt identiska eller andra där skillnaderna är obetydliga och lätta att genomskåda.

Der er masser af ord i de tre sprog der er helt identiske og der er andre hvor forskellene er ubetydelige og lete at gennemskue.


De fins maser av ord i de tre språk som er helt identiske å andre der skilnaderne er obetydelige å lete at genemskåde.

Sånne ord har vi ikke tatt med. Vi har istedet konsentrert oss om ord i det moderne allmenne ordforrådet som kan gi forståelsesproblemer skandinaver imellom.
Sådana ord har vi inte tagit med.
Vi har i stället koncentrerat oss på sådana ord i det moderna allmänna ordförrådet som kan vålla problem i der skandinaviska umgänget.
Sådanne ord har vi ikke taget med.
I stedet har vi koncentreret os om de ord i det moderne almindelige ordforråd som kan volde problemer i det skandinaviske samkvem.

Såne ord har vi ike tat med. Vi har i stedet koncentreret os på ord i de moderne almene ordforåd som kan våle forståelseproblem skandinaver emelem.

--------------------------------------------------Men det fins også ord som en pleier å kalle " farlige" eller "lumske".
Det kan vara ord som bara finns i ett av språken. Men det finns också ord som brukar kallas "farliga" eller "lömska".

Det kan være ord der kun eksisterer i ét af sprogene. Men der er også ord som man plejer at kalde "farlige" eller "lumske".

De kan vare ord som bare existerer i e av språkene. Men de fins okså ord som bruker kales "farlige" eler "lomske".

Det dreier seg om ord som fins i alle tre eller i to av språkene og som har en felles betydning, men dessuten enda en betydning i ett eller to av språkene.
Det rör sig om ord som finns i alla tre eller i två av språken och som har en gemensam betydelse men därtill ytterligare en betydelse i ett eller två av språken.
Det drejer sig om ord der findes i alle tre sprog eller i to af dem, og som har en fælles betydning, men derudover en betydning mere i et eller to af sprogene.

De handler om ord som fins i ale tre eler i to av språkene, å som har e feles betydning men okså en betydning mere i e eler to av språkene.

Videre fins det noen ord som har ens utseende (noen av dem har en gang også hatt ens betydning), men ulike betydninger innenfor de tre språkene.
Sedan finns det också ord som ser ut som samma ord (och ibland också historiskt är det) men som har helt olika betydelser i de skilda språken.
Der er også ord der ser ud til at være de samme (og sommetider også er det historisk set), men som har helt forskellig betydning i sprogene.

Videre fins de okså ord som ser ut som same ord (å ibland okså historisk er de) men som har helt olike betydning i de tre språkene.


Oppstilling
Uppställning

Opstilling


Opstilning


Ordene er delt opp i tre separate lister: en dansk med ord som kan være vanskelige for både nordmenn og svensker eller for en av språkgruppene, en norsk liste beregnet for dansker og svensker og en svensk beregnet
for dansker og nordmenn.
Orden har delats upp i tre separata listor: en dansk med ord som kan vara svåra för både norrmän och svenskar eller för någon av språkgrupperna, en norsk lista avsedd för danskar och svenskar samt en svensk avsedd för danskar och norrmän.
Ordene er fordelt på tre separate ordlister: en dansk liste med ord der kan være vanskelige for både nordmænd og svenskere eller for den ene af sproggrupperne; en norsk liste beregnet på danskere og svenskere; og en svensk liste med henblik på danskere og nordmænd.

Ordene er updelede i tre separate ordlister: e dansk med ord som kan vare vanskelige for både normen å svensker eler for e av språkgruperne, e norsk liste for dansker å svensker, å e svensk for dansker å normen.

Hvert oppslag har samme utforming: oppslagsordet på kildespråket, deretter ord som svarer til oppslagsordet eller en forklaring av dette på hvert av de to målspråkene. Dette gjelder selv om det ene målspråket har samme ord som oppslagsordet.
Varje uppslag har samma utformning: uppslagsordet på källspråket, därefter motsvarighet eller förklaring på varje målspråk för sig. Detta gäller även om det ena målspråket har samma ord som uppslagsordet.
Alle artikler er udformet på samme måde: Opslagsordet er på udgangssproget, og derefter kommer en oversættelse eller forklaring på hvert målsprog for sig. Dette gælder også i de tilfælde hvor det ene målsprog anvender samme ord som opslagsordet.

Ale upslag har same utformning: opslagsorde er på utgangspråke, derefter ord som sverer til opslagorde eler e forklaring av de på varje målspråk for sig. De geler okså om e målspråk har same ord som oplsagsorde.


Opplysninger om oppslagsordet
Uppgifter om uppslagsordet

Oplysninger om opslagsordet


Oplysninger om opslagsorde

Vanligvis blir det ikke gitt noen opplysninger om oppslagsordets ordklasse, bøyning, uttale eller konstruksjonsmuligheter.
l allmänhet ges inga upplysningar om uppslagsordets ordklass, ---- böjning, eller konstruktionsmöjligheter.

I almindelighed gives der ingen oplysninger om opslagsordets ordklasse, udtale, bøjning eller forbindelsesmuligheder.


I almenhet ges inge oplysninger om oplsagsordes ordklass, uttal, bojning eler konstruktionsmojligheter.

Når bøyningsformer noen gange blir oppgitt, er det fordi disse formene i seg selv kan være vanskelige at kene igjen.
När böjningsformer någon gång ges är det för att dessa former i sig kan vara svåra att känna igen.
Når bøjningsformer i nogle tilfælde anføres, er det fordi de pågældende former i sig selv kan være vanskelige at identificere.


Når bojningsformer nåen gang anfores, er de for at de former i sig kan vare vanskelige at kene igen.


Forklaringer
Förklaringar

Forklaringer


Forklaringer

De forklaringer vi gir om oppslagsordenes betydninger så kortfattede og enkle som mulig. Vi etterstreber ingen fullstendighet; svært uvanlige og alderdommelige betydninger utelates.
De förklaringar vi ger om uppslagsordens betydelse är så kortfattade och enkla som möjligt. Vi eftersträvar ingen fullständighet: mycket ovanliga och ålderdomliga betydelser utelämnas.
De forklaringer vi giver om betydningen af opslagsordene er så kortfattede og enkle som muligt. Vi stræber ikke efter fuldstændighed: meget usædvanlige og gammeldags betydninger er udeladt.


De forklaringer vi ger om opslagsordens betydninger er så kortfatede å enkle som mojlig. Vi strever ike efter fulstendighet: myke ovanlige å ålderdomlige betydninger utelemnes.

Heller enn å gi en rekke synonymer
som forklaring, gir vi ett eneste ord som skal dekke betydningsinnholdet sa bredt som mulig.
Hellre än att ge en rad av synonymer som förklaring, ger vi ett enda ord som skall täcka betydelseinnehållet så brett som möjligt.

Frem for at give en række synonymer som forklaring nøjes vi med et enkelr ord der dækker betydningsindholder så bredt som muligt.


I stedet for at ge e reke synoymer som forklaring ger vi e ord som skal teke betydningsinehålet så bret som mojlig.

Ettersom vi tenker oss at brukeren har sammenhænget noenlunde på det rene når han slår opp et ord, mener vi at man sjelden behøver å presisere det ordet som anvendes i forklaringen selv om det er flertydig.
Eftersom vi tänker oss att användaren har sammanhanget något så när klart när han slår upp ett ord, menar vi att man sällan behöver precisera det ord som används i förklaringen, även om det är flertydigt.

I det vi forestiller os at brugeren er nogenlunde klar over sammenhængen når han slår et ord op, mener vi at det sjældent er nødvendigt at præcisere det ord der bruges til forklaring, selvom det er flertydigt.


Eftersom vi tenker os at brukeren har samenhange nåelunde klar når han slår e ord op, mener vi at de selen er nodvendig at precisere det ord som brukes til forklaringen, even om de er flertydig.


Ulikheter mellom de skandinaviske språkene
Olikheter mellan de skandinaviska språken

Forskelle mellem de skandinaviske sprog


Olikheter melem de skandinaviske språk

I nedenstående skjema gir vi eksempler på visse typiske ulikheter mellom de skandinaviske språkenes skriftbilder. Det skal underst rekes at denne framstillingen er meget kortfattet og generell.
I nedanstående tabell ger vi exempel på vissa typiska olikheter i skriftbilden mellan de skandinaviska språken. Det måste betonas att det är mycket kortfattat och generellt.

I oversigten nedenfor giver vi eksempler på typiske forskelle i det skandinaviske skriftbillede. Det skal understreges at fremstillingen er meget kortfattet og generel.

I oversikten nedenfor ger vi exempler på vise typiske olikheter i skriftbild melem de skandinaviske språk.


Noen lumske ord
Några lömska ord

Nogle lumske ord


Nåe lomske ord

Det fins ord som kan være lumske i samkvem mellom nordboere. Det er de såkalte "falske venner", dvs. ord som ser ut som eller minner om ord i ens eget språk, men som faktisk betyr noe annet.
Der finns ord som kan vara, lömska i det nordiska umgänget. Det gäller ord som ser ut som eller påminner om ett ord i det egna språket men som har en annan betydelse.

Der er ord der kan være lumske i det nordiske samkvem. Det er de såkaldte "falske venner", dvs. ord der ser ud som eller minder meget om ord i ens eget sprog, men som faktisk betyder noget andet.


De fins ord som kan vare lomske i de nordiske samkvem. De er de såkalte "falske vener", dvs ord som ser ut som eler miner om ord i ens ege språk, men som faktisk betyder nåe ane.

Det fins også ord som i det enkelte språk har flere betydninger; der det bare er problemer med den ene betydningen.
Det finns också ord som har flera betydelser, vara bara en ställer till med problem.

Der er også ord som i det enkelte sprog har flere betydninger, hvoraf kun den ene volder problemer.


De fins okså ord som har flere betydelser, vorav bare e våler problemer.

10 comments:

Anonymous said...

Dette ser ut som forenklet svensk, ikke skandinavisk. Der norsk og dansk har mer eller mindre samme ord er svensk valgt istedet.

Redaktionen said...

Du ser måske så ut for en dansk, intresant... naturligtvis er de meget subjektiv vilke ord man velger. De skule være intresant hvis de opfates så av svenskere å normen med?

Hovedmålet er at man kan forstå dok.

Visselulle said...

Det er nu en norsk der har skrevet ovenfor :-) Mne også for en dansker ser det ud som de svenske ord, der dominerer. F.eks. i første sætning er ordet gennemskue på dansk "gennemskue", på norsk "gjennemskue" og på svensk "genomskåda". Det valgte ord er blevet "genemskåde" - det ville ikke være forståeligt på dansk. Måske genemskåe. Det samme med ordet "forskellene", på norsk "forskjellene" og på svensk skillnaderna. Her er ordet blevet til "skilnaderne", der ville være uforståeligt på dansk.
Manglen på dobbelt-konsonanter er vanskeligt for en dansker hvor antallet af konsonanter afgør hvor trykket lægges. Læges og lægges er forskellige ord, det samme med vile og ville, det vil derfor på dansk give en helt anden betydning af ordene hvis dobbelt-konsonant erstattes af enkeltkonsonant.

Visselulle said...

Måske "for-skilnaderne" ville gøre det mere forståeligt på alle sprog? I øvrigt flot arbejde!

Oscar AKM said...

Jag är svensk och tycker att detta ser ut som norska eller danska, även om några få ord är mer lika svenskan. De ord som i svenskan slutar på -a slutar här på-e, som i norska/danska, och detta stör mig lite, då jag personligen tycker att -a är finare. Dessutom har du gjort dig av med dubbla konsonanter, vilket får det att se ut som danska. Jag ser att du hoppat över Ä/Æ och Ö/Ø, för att inte välja sida, men om ett seriöst steg att standardisera skandinaviskan i framtiden går igenom, skulle jag vilja se Ä och Ö, inte för att jag tycker de är snyggast/vill ta det svenskaste, nej jag tycker att æ är snyggast (men inte ø), utan för att de är lättast att tillsätta. (Personligen hade jag valt Æ och Œ, av estetiska anledningar. Jag har själv ett liknande projekt, så detta intressar mig.

Visselulle said...

@ Oscar - jeg forstår ikke hvorfor du mener det ser dansk ud fordi der mangler dobbelte konsonanter. Hvis du havde læst ovenstående post ville du have set at jeg skrev at det er meget svært at forstå for en dansker når de dobbelte konsonanter mangler - ergo må man konkludere at dobbelte konsonanter findes i både dansk og svensk.

Jeg er enig at ö og ä er lettere at tilsætte, de findes også på udenlandske tastaturer, men kunne såmænd også være den islandske variant á og ó der er ligeså nemt. Det er nu en god løsning med e i stedet for æ, der skulle være let at læse på alle tre sprog.

Slutningen på a og e - kunne ikke begge dele benyttes? I nynorsk findes i alle fald mulighed for både at brug det standardiserede nynorske og dialektvarianter, a- eller e-endelsen kunne godt være en dialektvariant.

Anonymous said...

Ja det ligner mer på litt forenklet svensk men så er svensk det språket som flest snakker i skandenavia så det er jo ikke så rart at det er det mest dominante.

@Visselulle: Som nordmann vil jeg si at hvis vi skal holde språket mer "Skandenavisk" så syns jeg at vi bør ha æ/ø/å men at det samtidig kan være åpent for å bruke á og ó er greit som et alternativ

Anonymous said...

Ó motsvarar väl knappast Ö/Ø?

Isländska bokstaven Á skulle funka som alternativ till Å.Om man därutvöver använde svenskt ö, och danskt/norskt æ (som lätt kan omskrivas "ae" inernationellt) så skulle det väl bli ganska lätt att tillsätta.

Jag förstår inte helt poängen med att inte ha dubbla konsonanter? Det är ju viktigt i alla 3 språken och används väldigt likartat.

Anonymous said...

Bra initiativ!

Men borde inte skriftspråket utgå från det som är gemensamt för de tre språken och där den vanligaste formen blir norm? Exempel:

bjuda(sv)
byde (da)
bjode/byde(no)

bjude(sk)

öst(sv)
øst(da)
aust(no)

øst(sk)

Självklart skall vi bevara de nordiska bokstäverna æ,ø,å! Eftersom dubbelkonsonanter är den vanligaste normen så skall de också bevaras.

Redaktionen said...

Ledordet i e sådan projekt her er flexibilitet. De fines mer som er feles melem de skandinaviska rikssprågh en som skiler de åt.

Jag arbeter selv i Danmark men har bot i Norge å er opvext i Sverige.

Blande in islensk i de her samenhang er lit at gå over ån efter vaten vad jag syns.

Jag syns "ä/æ", "ö/ø" definitiv er skandinavisk men uten feles riktlinjer vordan man ska bruke dem.

E måte er at bruke "ae" for ord med "ä/æ" der formerne samenfaler vilket det desvere ike fins feles regler for i de fyre riksspråk. Då er det enklere at sige at "ä/æ" å "e" ale skrivs "e". De kan leses av ale å man kan velge sin vokalkvantitet efter si bakgrund.

I problematik med "-a" eller "-e" endelser kan man desuten benyte "-ae" (eler "-æ") i alla ord så undgår man nåe dialektal preferens.

"ö/ø" er det lit vere med då man trots historisk korekthet burte vare "oe". Her er de letere at gore en forenkling til kun "o". Mange ord melem språgken samenfaler så: "för" (sv) å "for" (da, no) blir "for" (sk), "över" (sv) å "over" (da, sv) blir "over" (sk). De kan leses nestintil obehindret av e svensk.

De fines inge feles regler for dobelkonsonanter i de regionale skriftsprågh desvere. De benytes ike på same måte som man kan tro. Nåe regler for de kan man sikert fine frem men vilke? Dobelsetningen beseres på vokalkvantitetens lengd i respektive språgh som ike er same.